Her om dagen drev jeg å scrollet nedover scrappesider på facebook og fant en post hvor det var en dame som fortalte om sin mors 70 årsdag, men som ikke hadde noen glede og gnist til å feire, da hennes mann nylig hadde gått bort av aggresiv kreft. Hun lurte på om det var noen flotte scrappeskjeler som ville lage et oppmuntrende kort til hennes mor, for å vise henne støtte og sympati i hennes sorg.
Jeg kastet meg på bølgen av kommentarer med en gang! Det å glede andre, er toppers! For man blir så glad inni seg av å glede andre, å se de smile å vite at du har gjort en god gjerning. Og enda mer spesielt var det da jeg ikke kjente denne damen som fylte 70 år!
Så her vil jeg vise dere kortet jeg lagde henne.
Jeg fjernet teksten fra bilde da jeg føler dette var til henne, men i korte trekk skrev jeg til henne at jeg ville ønske henne en fin dag, og at jeg ville vise min sympati og kondolere (egentlig ett ganske vrient ord, jeg vet hvorfor man sier det, og i prinsippet hva det betyr, men liker egentlig ikke bruke det ordet, da jeg føler det ikke gir fra seg noen ordentlig følelse å se det ordet. Men i mangel på andre ord for å vise henne hva jeg mente, måtte jeg bare bruke det.. håper hun tok det fint, er ikke alle som liker det ordet, så jeg satser på det beste! ) for hennes tap. Jeg avsluttet med at jeg håpet at en liten hilsen fra en fremmed ville glede henne litt!
Så hva syns du, ville du gjort det samme?
Hadde du vist med en gang hvordan du skulle utformet et slikt kort til en totalt fremmed?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar